Author: webmasterPage 1 of 2

TRE ARGUMENTER FOR HARAMSØYA:

#1. Det er dårlig Europapolitikk å ta kraften ut av norske naturlandskap for eksport.
#2. Det er en miserabel forvaltning av verdensarven og nasjonalformuen at naturforholdene i landet ikke ivaretas etter høyeste standard.
#3. Det er en svikt i nasjonal strategi at introduksjonen av vindkraftverk i landets naturlandskap ikke setter hensynet til omgivelsene og befolkningen først.

Rekonstruksjon av manglende visualisering i kraftverkplan Haramsøya. Fraværet av informasjon har skapt store problemer for utbyggeren. Faktum er at eierne ikke har levert på plikten til å informere om sin plan til berørte parter og i offentlighet. I dette tilfelle er “berørte parter” feks også Norsk Ornitologisk Forening. Ingen kan være forundret over at gjennomføringen blir vanskelig for entreprenørene da. Mangelen gjelder informasjon av type anskuelig materiale, som alle planleggere bruker selv i planleggingen, feks 3D modellering. Det er på tide at planleggerne blir adressert med at de skaper store, unødvendige, kostbare og farlige problemer for samfunnet. Normale folk reagerer på dette. Svikten i levering fra tiltakshaver hindrer utøvelsen av lovbestemt medvirkning blant folk. Her er brudd på grunnleggende krav.

Haramsøya, Håvikja. Snau vegetasjon med blanding av lyng, lav, mose, urter og noen små busker eller trær, og som strekker seg fra loddrett hammer ned og flater ut til flomålet.

Dokumentasjon av naturen går i å bli bedre kjent med den, noe som for min del tar form av bilder. En rekke høyoppløselige panoramaopptak av Haramsøya. Fra kamerapunkter på Longva, Flemsdemma, Hornhammaren, på Haramsneset, Fillingen på Løvsøya, og oppefra Haramsfjellet utover landskapet. I tillegg gjorde jeg mange enkeltbilder, bildeserier og videopptak. Lyset skifter ofte så fort at før jeg blir ferdig med ett opptak ser landskapet anderledes ut. Opptakene har høyt fargedyp for videre bearbeiding.

Naturreservatet Haramsøya Vest er et godt eksempel på gal forvaltning. Fordi natur er menneskeverd. Titalls tusen år har det tatt å finne ut av det, for sånn er vi blitt til. Vi trenger naturen, vår kjæreste venn og vårt opphav. Bare at den finnes og at den er til er i grunnen nok. Men her er det tiltakshaver selv, Zephyr, som får utrede virkningene av vindkraftutbygging midt i naturen. Som om nasjonale, ja verdens verdier er en privatsak, uten rot i virkeligheten, bare å skrive ett eller annet. Tiltakshaver lar seg lede av drifter og begjær som en skute uten ror, interpreterer og skifter grenseverdier, begreper og geometri på planutredningen. Alle hensyn er i realiteten kastet overbord for at ingenting skal komme i veien for kjøreplanen. Tillatelse gis på forhånd, helt uten kontroll, med fullt frislepp i våken tilstand, ingen myndighet vil eller kan råde. Slik skattlegges fremtiden, de ufødte, naturens opprettholdelse og vår egen art.